ANNONSE

ANNONSE

Flere anlegg gjør at flere holder seg i form og blir mer produktive på arbeid.

Anleggskroner gjør flere friske

En krone til idrettsanlegg gir samfunnet fire kroner tilbake. Først og fremst fordi folk holder seg friske og i arbeid.

Det trengs et taktskifte i investeringene. – Anlegg er roten til alt godt, sier idrettspresident Berit Kjøll.

Annonser

Vista Analyse står bak en fersk rapport som setter tall på hvor god butikk idrettsanleggene er for samfunnet.  En investert krone skaper over fire kroner i virkninger – altså en nettoeffekt som er tre ganger så store som investeringene.

Kampen om tiden

– Mangelen på idrettsanlegg er den største begrensningen for deltagelse i fysisk aktivitet blant barn og unge. Det er hard kamp om halltid, og det mangler anlegg for nisjeaktiviteter, sier Vista- partner Steinar Strøm.

Kjøll snakker om etterslepet som gir utrolig stort behov for å investere i mer. Strøm og kollegene hans har koblet registre og undersøkelser for å regne ut hva anleggskronene faktisk betyr.

Mer trening

– 1000 kroner i økt tilskudd per innbygger i en kommune sammenfaller med tre minutter mer trening i uken per person i gjennomsnitt. Det er små tall, men det gjelder store deler av de unge generasjonene, sier Strøm.

Han peker på at den som har gode fysiske vaner som ung, også fortsetter som voksen, selv om både antallet aktive og antallet timer går nedover med alderen.

Mer arbeid

– En time økt hard trening per uke per individ sammenfaller med 19 flere minutter i arbeid årlig. Det er små tall, men de er statistisk signifikante. Husk at dette er knyttet til hele generasjoner av folk, sier han.

Konsulentene har ikke satt tall på idrettsgleden og den gode følelsen. Underholdning, begeistring – fortvilelse når resultatet ikke blir så bra – og fellesskap er nyttevirkninger som er holdt utenom regnestykkene. Heller ikke de kommersielle virkningene, for eksempel for dem som leverer utstyr og tjenester, er tatt med.

Det er først og fremst større evne til å arbeide som gir samfunnet penger tilbake for anleggskronene. Den som trener mer som ung og videre gjennom livet, slipper oftere unna sykmeldinger og trygd.

En pen ekstragevinst kommer fordi hver enkelt får flere leveår med høy livskvalitet.

Dokumenterer

Berit Kjøll er glad for at rapporten dokumenterer det som Idrettsforbundet lenge har trodd – at tilrettelegging for idrett og bygging av anlegg er svært lønnsomt for samfunnet.

– Jeg mener myndighetene bør satse mer på å forebygge dårlig helse og på å holde flere i arbeid lenger. Dette er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Rapporten viser at økte investeringer i idretts- og nærmiljøanlegg vil bidra til dette, sier Kjøll.

Nasjonal plan

Noe av det samme sier statssekretær Gry Haugsbakken i Kultur- og likestillingsdepartementet. – Rapporten bekrefter det vi vet, og dette er det godt å få bekreftet, sier hun.

Haugsbakken vil ha en nasjonal plan for idrettsanlegg og skal på tur for å møte idrettskretsene og særforbundene. – Vi må finne et bedre system for hva vi bygger. I dag har vi veldig liten grad av prioriteringer, sier hun.

Generalsekretær Nils Einar Aas i Norges idrettsforbund trekker frem at ventetiden på å få utbetalt spillemidler bare er en av flere utfordringer som treffer samtidig. – Kapitalkostnader, renteendringer, strømpriser – mange av dem treffer idretten direkte. Dette er en farlig cocktail. Det er ting som krever handling nå, og kanskje ikke altfor mange strategiske utredninger, sier Aas. Derfor ønsker han seg et krafttak nå for å få ned utbetalingstiden.

ANNONSE