ANNONSE

ANNONSE

Kine Halvorsen Thorén vil ha mer plass til aktivitet i skolegårdene.

Bevegelse begynner i skolegården

Barn har ikke plass til å bevege seg i skolegården. Gode uteområder er vel så viktig for helsa som godt inneklima, mener Kine Halvorsen Thorén.

Hun har tatt initiativet til en nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager. Det gjorde hun etter å ha forsket på hvordan uteområdene egentlig er.

Annonser

– På skolene er det stilt krav til kvadratmeterareal helt ned til bøttekott-nivå. Men uteområdene sies det lite om. Der mangler det krav, sier Thorén, som er professor emerita ved NMBU.

Barn er mindre ute

– Norske barn er for lite fysisk aktive og leker mindre utendørs enn før. Samtidig er skolegårdene preget av lite areal og dårlig kvalitet, sier daglig leder Lisa Mari Watson i Tverga. Ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet er også aktivt med i den nasjonale arbeidsgruppen.

– Skolegården er en svært viktig helsefremmende arena. Velutstyrte skolegårder reduserer mobbing, sier fagsjef Siri Meland i Norsk Friluftsliv.

Hun forteller at elevene selv ønsker seg mer grønt i skolegårdene. De vil ha trær å klatre i, steiner, balansestokker, men først og fremst variasjon. Hvis spørsmålet er «jungel eller asfalt?», er svaret «ja takk, begge deler». Behovene er forskjellige for forskjellige klassetrinn. – Skolegården i dag er ikke for ungdom, mener Meland.

Mer plass til høner

Arkitektursjef Ingerid Helsing Almaas i Doga har regnet på både barn og økologiske høner. – Høner har betydelig mer uteareal enn barn i grunnskolen, sier hun. Da er det kvadratmeter og kilo kroppsvekt hun har sett på.

– Det viktige er ikke å plukke dingser fra kataloger, men å bevare natur og vegetasjon, sier visepresident Birgitte Hellstrøm i Norske landskapsarkitekters forening. – Stein og trær krever mindre vedlikehold.

30 kvadratmeter

NMBUs Kine Halvorsen Thorén peker på Trondheim og Kristiansand som foregangskommuner i arbeidet med skolegårder. En rapport som hun hadde ansvaret for i 2019, anbefalte å sette av 30 kvadratmeter uteareal per elev når det skal bygges nye skoler. Smertegrensen går ved 20 kvadratmeter per elev.

Thorén anbefaler et område med forskjellige aktivitetssoner, mange nisjer og små rom. – Undersøkelser viser at slike nisjer og små rom alltid blir mye brukt, i hvert fall av jenter. Så er ballarealene trukket ut så de beveger seg bort fra inngangsdøren. Ballspill er populært, men det er ikke nødvendig å ha internasjonale mål på banene, sier hun.

ANNONSE