
Forsker:
Plass til mer naturgress
Det er rom for flere naturgressbaner i Norge, mener Nibio-forsker Karin Juul Hesselsøe. Ikke bare fordi det er bedre for miljøet, men fordi spillerne foretrekker det.
Hesselsøe og kollegene hennes forsker for flere land for å finne det beste gresset til fotball og golf. Nå som det kommer nye kunstgresskrav, mener hun at behovet er ekstra stort.
– Foretrekker naturgress

– Men vi hadde en stor søknad inne til Forskningsrådet som vi fikk avslag på. Vi jobbet sammen med folk som forsker på kunstgress, men for å sammenligne og se hvor og når det er mulighet for å lage flere naturgressbaner i Norge. Vi har tenkt at vi skal søke igjen, for dette er veldig viktig, sier hun.
Karin Juul Hesselsøe forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi på Landvik utenfor Grimstad. I tillegg sitter hun i styret i European Turfgrass Society. Hun er klar på at mer norsk fotball bør spilles på naturgress:
– Dels på grunn av avfallsproblematikken, men spillerne foretrekker også å spille på naturgress. Det er en kompleks problemstilling, men når vi snakker profesjonelle spillere, foretrekker langt de fleste naturgress.
Dyrere kunstgress
Hesselsøe innser at det er tøffe vintre i Norge, og mange steder også mye regn. – Likevel: Hvis vi sammenligner det og ser på de miljømessige konsekvensene av kunstgresset, mener jeg at det må være plass til flere naturgressbaner, sier hun.
– Selvfølgelig er det flere spilletimer per år på en kunstgressbane. Men hvis vi ser på utgiftene, og i hvert fall når vi tar med hele miljøspørsmålet, så kan vi jo regne ut hvor mye en spilletime koster på en naturgressbane i forhold til på en kunstgressbane. Selv om det er flere spilletimer per år, så er ikke alle miljørisikoene innregnet når vi regner økonomi. Derfor er det ikke sikkert at det er billigere på naturgress.

Karin Juul Hesselsøe peker på kunstgressprosjektet KG2020. – De har laget noen beregninger som viser at det egentlig er mye, mye dyrere enn man først har antatt hvis vi tar med alle miljøkonsekvensene, sier hun.
Hybridbaner
Hun er klar over at spillerne blir mer og mer vant til å spille på kunstgress. – Barna venner seg til å spille på plast fra de er små. Vi andre føler at det skal lukte nyklipt gress, men det er ikke sikkert at unge mennesker har det på samme måte lenger. Spillerne venner seg til lengre sesong og vil oppleve det som negativt hvis de ikke kan komme utpå tidlig på våren eller sent på høsten.
Hesselsøe forteller om flere og flere hybridbaner og flere løsninger der plast blir sydd ned i banen. – Fordelen er at innfyllet som er i bunnen, ikke er i hybridbanene. Du slipper helt den granulatfraksjonen, sier hun.
Slitesterkt
På Landvik forsker Hesselsøe og kollegene hennes på mer slitesterke sorter og arter av gress: mer vintersterke, tørkesterke eller slitesterke.

– Hovedområdet vårt er sortsforsøk der forskjellige firmaer fra for eksempel Frankrike, Tyskland og Danmark tester sorter både til fotball og golf under de klimaforholdene som er i Sør-Norge, forteller hun.
Hun ser at det kommer mer og mer raigress. Tidligere var det oppfattet som veldig følsomt for kulde og frost, men nå blir sortene bedre og bedre.
– Så jobber vi med sykdommer, gjødsling og bekjempelse – alternativer til sprøytemidler. Robotforsøkene våre er primært til golf, men noe av det vi finner ut, vil også kunne brukes på fotballbaner. På sikt kan vi tenke oss robotklippere som ikke er store og tunge, men behandler gresset med nennsomt, sier Karin Juul Hesselsøe.
Sklitaklingssimulator

Avdelingsingeniør Trond Olav Pettersen har bygd sin egen maskin for å slite på gresset og blant annet simulere sklitaklinger. Tromlene på den er utstyrt med knotter.
– Vi kjører slitasje fra 1. mai til slutten av juni. Den sorten som er mest slitt, skal kjøres ned til det er igjen 60 prosent gress – resten er jord og eventuelt ugress. Så registrerer vi hvor mye slitasje det har fått, gir det en måneds pause, og i begynnelsen av august registrerer vi hvor mye gress som har vokst tilbake. Så kjører vi slitasje igjen ut september, forteller han.
Når gresset slites så kraftig, blir det mye ugress. – Tunrapp er det store problemet. Mange greenkeepere og banesjefer har kanskje ikke så mye imot det, fordi det blir grønt, men det har veldig korte røtter, forklarer han.
Rai og engrapp


Testingen er blant annet en del av det nordiske prosjektet Scanturf. – Her er det frøfirmaene som melder seg på og vil ha sortene testet. Vi har ruter på 1,3×1,3 meter med raigress og engrapp. Engrapp er kjent for å være veldig slitesterk. Så har vi nye prosjekter hele tiden, mens vi har med en del gamle referansesorter, sier Pettersen.
– På fotballbaner i dag er det mye raigress og engrapp. Raigress er hurtigvoksende, mens engrapp tåler mye. Så er det ikke alle sortene som er like gode i forskjellige klima, fastslår Trond Olav Pettersen.