Her er nøkkelen til uvanlig mange toppspillere i en og samme gjeng, men også til at uvanlig mange fortsatte å spille aktivt.
Her er nøkkelen til uvanlig mange toppspillere i en og samme gjeng, men også til at uvanlig mange fortsatte å spille aktivt.

Grævla viktige hall

Tilgang til den åpne Jærhallen skapte generasjonen der seks spillere fra det samme guttelaget på Bryne ble profesjonelle.

Publisert

Fra papirutgaven

I sommer publiserer vi reportasjer fra papirutgaven.

Vil du lese flere reportasjer fra Idrett & Anlegg, kan du bestille abonnement her.

De fortsatte å spille fotball aktivt uvanlig lenge – og uvanlig mange av dem fikk både landskamper og proffkontrakt. 1999-generasjonen til Bryne var et fotballmiljø utenom det vanlige. Nå har Martin K. Erikstad og kollegene hans funnet ut hvorfor. De er forskere ved Universitetet i Agder.

Svaret er samspill og kameratskap – men også tilgang til et sted å spille. Hele tiden.

Intervjuet 99-generasjonen

Martin Kjeøen Erikstad har sett på hva blant annet Jærhallen har betydd for 1999-årgangen på Bryne. Han har forsket sammen med kolleger på Universitetet i Agder, og også med kanadiske Jean Côte, som omtales som en verdensledende forsker på blant annet talentutvikling.
Martin Kjeøen Erikstad har sett på hva blant annet Jærhallen har betydd for 1999-årgangen på Bryne. Han har forsket sammen med kolleger på Universitetet i Agder, og også med kanadiske Jean Côte, som omtales som en verdensledende forsker på blant annet talentutvikling.

– Det er åpenbart at tilgangen til fasiliteter har vært veldig viktig, sier Erikstad, som blant annet har intervjuet spillere, foreldre, trener og spillerutvikler knyttet til 99-generasjonen.

– Det ble tydelig gjennom det de svarte: Tilgangen til fasiliteter var viktig for å forstå hvorfor de trente så mye som det skulle til for å bli god. Det er likevel ikke slik at anlegg bare er viktig for dem som skal bli den neste Haaland: De traff venner på en sosial arena, og de fikk fysisk aktivitet. Slik ga nok Jærhallen også en folkehelsegevinst, slår Martin K. Erikstad fast.

Forskerne har sett på hvorfor så mange ble så gode, men de har også studert deltagelsen. Hvorfor det var så få som sluttet, hvorfor de fortsatte å spille fotball – og den personlige utviklingen og den sosiale kompetansen.

Tilgjengelig

– De beskrev hvordan de spilte fotball der det var tilgjengelig. Når de hadde friminutt på skolen, så spilte de der. De hadde også en fotballbane med gress der tidligere, men den hadde de ikke lov til å spille på. Da Jærhallen kom med kunsgress, fikk de lov til å spille der hele tiden. Så ble det lettere å spille fotball på løkka – spesielt de dagene det var dårlig vær. Her i Kristiansand har det for eksempel i vinter vært mange baner som har vært stengt på grunn av mye snø. Det problemet hadde de ikke med hallen på Bryne, forklarer han.

Mange har fotballhaller. Det spesielle på Bryne var at den alltid var åpen. Jærhallen var alltid der for å treffe venner og spille løkkefotball. Den andre tingen var at hallen var så tilgjengelig at alle kunne sykle dit på fem minutter. Erikstad trekker parallellen til sitt eget Kristiansand igjen:

– Vi har Sørlandshallen, som er en fantastisk hall, men veldig mange har ganske stor avstand til den. Lang reisevei kan fort tære på motivasjonen. Sørlandshallen er heller ikke åpen for uorganisert aktivitet eller løkkefotball, slik Jærhallen var for Bryne-gjengen, sier han.

Egenaktivitet

– Vi vet litt fra forskningens side om hvor viktig det er å ha tilgang på fasiliteter. For å bli god, men også hvis vi ønsker at lokalbefolkningen skal være i aktivitet og drive med de idrettene og aktivitetene de liker.

Et poeng i artikkelen som Erikstad og Johansen har fått publisert i forskningstidsskriftet The Sports Psychologist, er at Bryne-laget med 1999-generasjonen ikke trente så veldig mye organisert:

– Noe av det viktigste trenerne gjorde, var å inspirere til egen aktivitet, understreker Erikstad. Samtidig har forskning vist hvordan lystbetonte aktiviteter i ung alder er viktig for den som skal bli god.

Erling Braut Haaland best kjent fra vennegjengen som spilte i Jærhallen, men han er bare en av fem med landskamper og en av seks som er blitt proff blant de 40.
Erling Braut Haaland best kjent fra vennegjengen som spilte i Jærhallen, men han er bare en av fem med landskamper og en av seks som er blitt proff blant de 40.

– Da gjør du ikke ting for å bli best mulig, men fordi det er sabla gøy. Det kan ikke styrketrening eller en løpetur erstatte. Lystbetont aktivitet er bra for både ferdighetsutvikling og motivasjon til å fortsette med trening og aktivitet.

Bedre mennesker

Erling Braut Haaland tar naturlig nok plass i studien. Men forskningen er ikke gjort bare fordi folk ble gode. Dette var et fint miljø å være i, folk fortsatte over tid, de ble bedre mennesker, og de fikk bedre relasjoner til folk rundt seg, beskriver Erikstad.

– Hallen har vært positiv for alle disse delene, og ikke bare for dem som endte opp som profesjonelle. Fra et samfunnsperspektiv, når vi skal argumentere for anlegg, er ikke dette bare viktig for å utvikle spillere som Haaland. Gode anlegg er også viktig for å skape arenaer hvor barn og unge kan være i fysisk aktivitet med venner.

Fotballspillerne beskriver hvordan de utviklet et spill der de delte inn i lag og hadde «VM-turnering» i hallen. Løkkefotball, men likevel konkurranse med turnering og sluttspill. Veldig mye lek, men også trening. De kunne repetere og trene på visse ferdigheter samtidig som de hadde konkurranse og sosialt samspill.

Kamper og treninger – men ikke minst uorganisert aktivitet – var viktig i Jærhallen.
Kamper og treninger – men ikke minst uorganisert aktivitet – var viktig i Jærhallen.

Bryne: Passe stort

Men kan det samme skje et hvilket som helst sted? Ikke nødvendigvis. Sannsynligvis skyldes noe også at Bryne er akkurat passe stort.

– Det er noe som heter «birthplace effect». Hvor man er født og området man er vokst opp i, påvirker både sannsynligheten for å bli veldig god og sannsynligheten for å delta i fysisk aktivitet og idrett. Vi ser i toppidretten at er man fra en veldig stor plass, er sannsynligheten mindre for å bli toppidrettsutøver. Det samme gjelder om man er fra en veldig liten plass, forklarer UiA-forskeren.

På en veldig liten plass er det sjelden tilgang til gode idrettsanlegg. Det samme gjelder for veldig store byer, hvor anlegg gjerne er forbeholdt betalende lag.

– Det er flere ting som spiller inn, men innenfor «birthplace effect» er tilgangen til fasiliteter et av elementene. Du kan nok drive med mange aktiviteter, men den tilgangen til fasilitetene er ikke der, spesielt når det kommer til å drive egenaktivitet, forklarer Martin K. Erikstad.

Powered by Labrador CMS