Skal redusere forurensingen fra kunstgressbaner med over 90 prosent
Gummigranulat fra kunstgressbaner er blant de største kildene til spredning av mikroplast i Norge. Nå har regjeringen vedtatt en forskrift med en rekke krav som skal forhindre denne forurensingen.
– Plastforurensing i naturen er et stort problem, både på land og i havet. I Norge ender mer enn 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen hvert år. Derfor innfører vi nå et nytt regelverk som skal redusere denne forurensingen med over 90 prosent, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i en pressemelding.
Gummigranulat er små plastholdige kuler, vanligvis lagd av gamle bildekk, som brukes som fyllmasse for plastgresset på banen.
Barrierer og snørydding
Blant de viktigste tiltakene regjeringen nå gjør for å hindre at gummigranulat sprer seg utenfor banen, er å stille krav til fysiske barrierer rundt banen, krav til snørydding og behandling av snøen som inneholder granulat, samt tiltak for å hindre at spillere og dommere sprer granulat når de forlater banen. Eieren av banen skal dessuten vurdere om det går an å bruke erstatningsmateriale, og gjøre det der det er mulig, skriver Klima- og miljødepartementet. .
– Vi tar nå et stort skritt for å redusere en av de største kildene vi har til mikroplastforurensing. Samtidig innfører vi overgangsordninger som skal gjøre det enklere for kommunene og idrettslaga som eier disse banene, å gjennomføre tiltakene, sier Rotevatn.
For å gjøre det lettere for eierne av kunstgressbanene å gjennomføre tiltakene, vil for eksempel de mest kostnadskrevende tiltakene først tre i kraft når banene skal rehabiliteres. Det samme gjelder for baner som har fått byggetillatelse etter plan- og bygningsloven før reglene trer i kraft. Dette vil redusere og forskyve de høyeste kostnadene fram i tid.
Bidrar med erfaring til EU
Også i EU ser de på ulike tiltak for å redusere bruken av gummigranulat. Men prosessen – der forbud mot granulat har vært et av forslagene – kan ta lang tid. Det er i dag usikkert hvilken type regulering og hvilke frister for gjennomføring som blir resultatet av prosessen, ifølge Klima- og miljødepartementet.
– Det er bra at EU ser på de uheldige sidene ved å bruke mikroplast, for eksempel gummigranulat. Her kan den norske reguleringen bidra med viktige erfaringer inn i et eventuelt fremtidig EU-regelverk, avslutter Rotevatn.
(Pressemelding)
