Norge bygger færre og færre nye kunstgressbaner, og mange steder er det lokale vedtak om forbud mot gummigranulat eller nedprioritering på listen over spillemiddelsøknader.
– Vi skal ikke stikke under stol at det er miljøutfordringer med granulat på avveie. Dette har vi tatt ansvar for å rydde opp i, sier Moltubakk. Han er anleggssjef i fotballforbundet.
Fra 64 til 22
Statistikken viser at tallet på nybygde baner har falt fra 64 i 2019 til 22 i fjor. Rehabiliteringen er relativt jevn – i fjor ble 66 kunstgressbaner rehabilitert. Totalt har Norge 1192 elleverbaner, mange mindre baner, 153 fotballhaller og over 3000 nærmiljøanlegg. Det er litt mindre enn målene som forbundet hadde satt.
Øyvind Moltubakk stiller spørsmålet om hva som egentlig er godt nok som alternativer til gummigranulat. – Alternativene er ikke fullt ut tilfredsstillende, sier han. Da snakker han om hva brukerne opplever gjennom hele livsløpet til en bane.
Fornøyde
Likevel:
– Halvparten av klubblederne med organiske innfyll er fornøyde, sier han. Men 80 prosent av disse banene er stengt i minst én måned i løpet av vinteren, og en tredjedel av dem er vinterstengt i fire måneder. Det rapporteres om harde baner, hudsår og strekkskader.
Forbundet arbeider med å finne gode nok alternativer. – Vi har vært for sent på ballen, og vi har ikke alle svarene ennå, ifølge Moltubakk.
Forbud kommer
Forbudet mot gummigranulat og løs mikroplast kommer; spørsmålet er hvor mange år det er igjen før det trer i kraft. NFF-anleggssjefen spår et vedtak i år og en overgangstid på seks år. Problemet er at det blir forskjellige systemer avhengig av klima, og det er naturlig nok ekstra vanskelig i Norden.
– Nå har vi hatt ett system som har fungert for alt. Vi er fortsatt enige om at dette er det beste alternativet for pris, spillegenskaper, drift og varighet. Innen fristen venter vi likevel at det vil komme alternativer som kan brukes, sier han.
Tiltak virker
Fotballforbundet har miljømentorkorps og mange tiltak for å holde granulatet på banen. Det virker, viser en rapport som Norce har gjort for Bergen kommune. Moltubakk oppfordrer til å investere i tiltak for å begrense granulatflukten uansett hva slags innfyll som brukes.
Han trekker også frem fiberflukt som et problem i tiden som kommer. Banene uten granulat bruker til gjengjeld mye mer fiber. Støtdemping blir også viktig å arbeide med.
– Vi jobber for å finne alternativer som leverer på miljø, kvalitet, holdbarhet og økonomi, sier Øyvind Moltubakk.
Slutt på dugnad
Bjørn Aas på Siat, NTNUs senter for idrettsanlegg og teknologi, mener at tiden er inne for å profesjonalisere vedlikeholdet av kunstgressbaner. Det fortalte han da Bad, Park og Idrett holdt kunstgresswebinar.
– Kanskje er vi nå der at det dugnadsbaserte vedlikeholdet er bak oss. Det må profesjonaliseres. Dette ser vi internasjonalt, sier Aas.
Han peker på hvordan det er markedet som blir testlaboratorium for forskjellige ifyll i Norge. – To banker har sagt til meg at de ikke gir tilskudd til syntetisk ifyll lenger. Nå tror jeg levetidskostnaden vil bli viktigere. Myten om det billige, syntetisk baserte står for fall. Det er billig å kjøpe, men dyrt å ha og dyrt å avhende, sier han.
– Organisk ifyll tenderer mot å komme veldig godt ut, men det avhenger av hvilken mengde ifyll som er i banen, sier han. Aas tror at kork og kokos vil være dyrere på grunn av behovet for vedlikehold og etterfylling, mens oliven har lavt vedlikeholdsbehov og lite behov for etterfylling.
